Mens jeg venter på internett i the Crib, kan du jo surfe etter litt ADSL-porno.

Anal-yse

I dag hadde jeg planer om å studere litt, men så skjønte jeg hvor pensumbøkene hadde blitt av:

Ble ikke noe lesing i dag.

4:28 - 5:20

I dag har vi blitt enige om at det er de siste, slitsomme minuttene man blir bedre av. Og da er det greit å sette et svett rompeavtrykk på gulvet etterpå. Dessuten har vi hatt en øving i motbakkeløpsinnstilling, her ved Susanne:

Du, jeg kan ikke i kveld, jeg

...har så mye å lese, må trene, også driver jeg jo og flytter, vet du.

Den nye planen for å se Usain Bolt naken

Da jeg verken har noen form for hurtighet, spenst eller teknisk talent, regner jeg med at det tar noen år før jeg får dele garderobe med Usain Bolt.

Blir aldri lei

Selv om Susanne har lyskestrekk*, hindrer ikke det meg i å gjøre en innsats for PB (forkortelse for personal best, har sett det når jeg ser på Usain Bolt danse i bare overkropp etter å ha satt verdensrekord, og da også gjerne PB på 100 meter og 200 meter. Jøss, der kom de tankene om svette, nakne gutter igjen. Sånt skjer når det personlig boytoyet flytter til Skiland. Men det er et annet innlegg.), i Grefsenkollen Opp neste sommer. Dagens trimmings var på tredemølle på Blindern. Og det var en slags impulsøkt. Det vil si ikke planlagt. Planen, derimot, var å bli varm i kroppen og så gjøre alle øvelsene som holder føtter og ankler sunne og friske. Men jeg kom aldri lenger enn til mølla. Egentlig pleier jeg å varme opp på en av de andre maskinene, og late som at jeg er med i Baywatch. Har du sett de apparatene de har i treningsrommet sitt? Men uansett, i dag var alle de morsomme opptatt, så da blei det min gamle venn Mølla.

Putter proppene i øra, setter på litt La Roux og pusler (må ikke forveksles med pulser) i vei på 9 kilometer i timen, det samme som damen ved siden av. Trykker meg fram til 2% helling. Hvis jeg har på 0% helling er det akkurat som å løpe i slakt utfor. Og det skal vi jo ikke ha noe av. Vi skal da opp, opp, opp. Damen ved siden av skrur opp hellingen sin til 2% hun også. Så marsjløper vi der, i takt, mens realistene på mølleraden bak oss prøver å ta igjen rompene våre. Skulle ikke tro de hadde regnet så mye, når de bare løp og løp og aldri kom til døra. Etter noen minutter tenker jeg at, hallo, i dag veier ikke beina mine noe. Jeg vil løpe. Ok, det var ikke helt ærlig. Når en fra HF (ja, det kan man se på dem, også når de har på seg treningstøy) åpner døra til styrkerommet, kan jeg se i speilet at realistene ikke ofrer rompa mi ett eneste blikk. Den er kanskje flat og ganske liten, men ærlig talt. Rompa til damen ved siden av meg er iallfall den eneste bakenden som får oppmerksomhet. La oss bare kalle henne Rompa fra nå av. Så da tenkte jeg at, hallo, hjelper ikke med fin rompe når jeg løper fra deg i Grefsenkollen Opp, vettu.

Så jeg gjorde et hopp, og var plutselig på 10,5 kilometer i timen. Det tok et minutt før Rompa reagerte. Hun merket det vel på takten min. Hørte hvordan jeg dro i fra oppover den umerkelige, men uendelige bakken vår. Hamsterhjulet hennes gikk fortere. Opp på 11,7 kilometer i timen nå. Jeg følger etter, men øker med 200 meter i timen for hver gang fingrene er på knappen. Merker at vi nærmer oss en grense. (Står det noe om tredemølletortur i Menneskerettighetserklæringen? På hvilken hastighet går i så fall grensen for hva som er sunt og hva som er selvskading?) Hører at Rompa er anpusten nå. Eller er det mine egne lunger jeg hører jobbe overtid? Nå er tidspunktet for å angripe. Det står det iallfall i alle idrettspsykologiske skrifter jeg har vært borte i (det er nøyaktig én: en brosjyre i resepsjonen på Domus Athletica). Men jeg kommer ikke så langt.

Rompa kommer meg i forkjøpet. Jeg ser hånda hennes nærme seg knappen for å justere stigningen. Klarer ikke å holde gispet inne. 3%. Jeg høyner til 4%. 5%. 8%. 8% er mitt forsøk på bløffe henne. Men Rompa er seig. Flyr hun noen centimeter over båndet? Kan ikke være sikker, synet begynner å svikte. Leter etter Møllestedet inne i meg selv. Det stedet hodet er når farten er passe og det er jeg som flyr over båndet. Men jeg finner det ikke. Klarer ikke å holde fast mer enn sekunder av gangen. Ser de røde tallene. 47:12. Jeg lover deg at det er et symbolsk tall i Bibelen. Djevelens tall. Rompas tall. Herregud. Jeg løper mot Satan selv. Og alle veit hva som skjer når man utfordrer Gamle Erik til Møllekamp.

Musikkproppene renner ut av ørene. Jeg puster i en plastposte. Gule flekker dekker synsfeltet. Men nå sanser jeg det. På samme måte som døve folk merker om du tramper hardt i bakken, sanser jeg at hun sliter. Sanser at hun løper på hælene. Sanser at hun er sekunder unna hjerteinfarkt. Den onde latteren når hun trykker på pause, blir til gulping i munnen. Men jeg smiler. Smiler seierssmilet til realistene bak meg. Hvem sin rompe skal dere se på nå, liksom.

*Lyskestrekk er et fenomen du kan spørre Susanne om. Kommer gjerne i forbindelse med oppgaveinnlevering, for høy fart eller annet ubehagelig.

Utdypning av forrige innlegg: Det er ikke fordi Jensen Ackles er så innmari flink at jeg ser på Supernatural.

Shizzle

Når kjærestekatten er borte, danser musa på bordet

Så flaks at jeg ble født på bursdagen min.

det fanns en kärlek
men den har brunnit ut
du fick för stor del av mitt liv
jag kunde inte andas til slut

I dag er det 23 dager siden jeg spiste sjokolade. Det er fakta, ikke benekt det. Har erstattet Freia med Melissa. Melissa Horn, altså. Hun er ikke så søt som Freia, men sunnere for den mentale helsa. Sunt å høre på andres smerte i blant.

Du er så smart. Har du gått på skolen?

Metro til Moss. Elg til Enebakk. Båt til Bodø. Vinger til Vinderen.


På do-avlukk nummer fire i den borteste rekka i kjelleren på ferr Sundts hus, foregår det en ordlek som egentlig bare er morsom når noen ikke skjønner den:

Vannsklie til Torshov.

Første trimmingsFørste trimmings i Prosjekt Opp (se innlegget under) er gjennomført. Og jeg må si det gikk bedre enn forventet. Vi løp litt, til og med. Susanne fikk litt kols, men heldigvis ingen lyskestrekk. Neste gang (torsdag) løper vi litt mer. I Gymnos, lærebok i kroppsøving for videregående skole, står det at man ikke bare skal ha et langsiktig mål for treningen, men at hver eneste økt* skal gi oss noe. I dag var formålet å se på løypa og å bli sliten. Check. Bjuder på et bilde av Fresha fra Bresja, i den siste svingen før toppen. Her er vi på vei ned (fakta).

*ordet økt kan omrokkeres til tøk, køt, øtk, ktø, tkø. Og alle ordene er like stygge. Tøk er en toskete gjøk, køt er å være kåt på kjøtt.

Vi har kommet langt i prosjektet om å finne oss selv. Drukket badekar med grønn te, renset sjela med desinfiserende fjelluft, gjort irsk pub utrygg, drevet yoga på vidda. Foreløpig er siste på punkt på lista å utvide horisontene våre. Og da helst utvide horisonten vertikalt. Rett oppover skal det gå. La meg derfor presentere Prosjekt Opp:
Oppoverløpet, eller motbakkeløpet, Grefsenkollen opp melker melkesyre tidlig i juni neste år. Da står to barske jenter på startsstreken. En heter Susanne og har som mål å løpe hele veien (ja, det er målet ditt, Suzi). Ingen gåing der i gården, nei. Den andre heter Siri (ja, det er meg) og skal løpe mye fortere enn forrige gang (25.35). Iallfall ett minutt fortere.

For å få til dette, må vi selvfølgelig svette litt. Første trimmings er i morgen, mandag 5.oktober. Da blir det løypebefaring. Oppdatering følger i morgen.

Xoxo, Grete Waitz.